We run the world!

Søndag har visst blitt min faste løpedag, og de siste to ukene Nicoline min løpepartner.

Hun har døpt oss til Haren og Skilpadden. Jeg lar det bli opp til dere å gjette hvem som er hvem.

Været i går var mildt sagt… begredlig! For de som er født etter 1980 så betyr det trist! Om ikke det å løpe 10km er nok å grue seg til, så skulle vi gjøre det i regn og motvind! Badingen dagen før var kanskje ikke den optimale oppladningen den heller…snufs, snufs i nesa og tunge bein. Nei! Unskydningene var mange.

Tilslutt måtte jeg bare gjøre som jeg sier!

På med treningstøyet, smilet og musikken! Dette skulle jeg gjøre, jeg skulle gjøre det så godt jeg kunne og det var mer enn nok godkjent!

Ikke sant?

Løypa var lagt opp for å være variert. Asfalt, grus, skogssti, flatt, bakker, kuppert. Motiverende var mitt stikkord.

Allerede de første 2 km merket jeg at noe hadde skjedd oppi mitt hode! Det gikk jo?!? Det gikk lett!

De som har lest bloggen min fra dag en vet at mitt hode hater å løpe langt!

Bena mine klarer det fint, kondisjonen min klarer det fint, det er hode som ikke vil! Men i går ville det! Endelig!

Hode ville etter 2 km, da vi var ved 5 var vi jo halvveis, og da vi kom til 8 km, gjennom regn og vind, hadde jeg fremdeles jevn puls, frisk ben og masse og gå på. OG hodet mitt digget det! Jeg ga på det jeg kunne de siste 2 km i håp om å tikke inn i nærheten av 50 min, men at jeg ikke klarte det gjør ingen verdens ting! JEG GJORDE DET! Jeg løp 10 positive kilometere! Y- E- S!!!

Litt stolt av tia å da!

Rett hjem til belønningen! Sukker, smør, hvit mel, brunnost og syltetøy! Orket ikke ta av meg klærne en gang!

Ooooog belønning nummer 2!

Jeg anntar at moralen i denne lille historien om Haren og Skilpadden er at om du bare jobber jevnt og trutt mot målet ditt, ikke gir deg, så kommer du dit tilslutt!

Jeg har det nok med løping som mange andre har det med trening generelt!

Jeg SYNTES det var kjedelig, tungt, umotiverende, slitsomt og til tider vondt. Jeg likte det ikke, punktum!

Men jeg har hele tiden valgt å fokusere på det positive løpingen faktisk gir meg. Selv om jeg ikke LIKTE å gjøre det, så visste jeg at jeg kom i bedre form, og jeg har jo alltid hvert veldig fornøyd med meg selv når jeg har gjennomført det!

Og nå er jeg her da, jeg LIKER å løpe, jeg gleder meg faktisk til neste søndag!

 Vet ikke helt om jeg tørr å kalle meg selv en løper ennå, men jeg løper 😉

Beyoncé: Run The World (Girls)