Tanker om terapi; min erfaring

17. februar 2016 | Motivasjon

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 


Flere har spurt med om jeg kan fortelle mer om mine tanker og erfaringer rundt terapi. Det er vanskelig av så mange årsaker. For det første så er det veldig privat og ikke minst tabubelagt. Og for det andre så finnes det mange ulike terapiformer der ute, og jeg kan kun dele de jeg har personlige erfaringer med. Hvilken som er best for deg handler om så mye! Din personlighet, hvor du er hen i livet og hvor det riktig for deg å ha fokus, hvor du vil med terapien og ikke minst terapauten!


Min fastlege sendte meg først til en kommunal psykolog. Min erfaring med psykologi er at de i stor grad ser etter forklaringer for hvorfor vi føler, tenker og handler som vi gjør. Og at disse forklaringene oftest er festet i fortiden. Jeg har opplevd mye i livet og har alltid hatt et veldig reflektert forhold til det. Mitt første møte med pykologi ble derfor litt miss. Jeg hadde det tøft her og nå, på grunn av en livssituasjon jeg sto i her og nå. Jeg ville ikke sitte å grave i gammel historie, jeg ville videre i livet mitt. Så jeg dro hjem, og kom ikke tilbake – på en stund.

 


Noen uker senere tok en bekymret venn kontakt med meg. Han hadde funnet en NLP coach med flotte anbefalninger, hun var rene magikeren! Ventelisten var 

lang
 og timeprisen var 

høy.


NLP står for Nevro Lingvistisk Programmering, – en tverrfaglig vitenskap som handler om hvordan våre sanser, tanker, følelser, vår kommunikasjon og adferd virker sammen. Ved å bruke denne kunnskapen kan vi hjelpe oss selv til å utnytte våre ressurser optimalt, for derigjennom å øke sjansene for å oppnå de resultater vi ønsker. NLP hadde jeg god kjenskap til fra før av. Det inneholder flere metoder og teorier jeg bruker daglig, også her på bloggen og i jobb! Så jeg var positiv! Her var det i det minste fokus på å skape forandringer i nå situasjonen, ikke grave i gammel moro.


En hel time og 1600kr brukte vi på å tegne et mentalt bilde av den Desiree jeg ville være. Det var ikke så vanskelig. Jeg ville bare bli meg selv igjen.  Men det var deilig, det var deilig å kunne glemme nåsituasjonen og drømme seg bort i en fremtid jeg så gjerne ville nå. Med meg fikk jeg en helt blank bok, og den dag i dag kjøper jeg meg alltid en helt blank bok når jeg skal ta tak på nye utfordringer. Det forankrer liksom den gode følelsen av at man alltid har muligheten til å starte på nytt.


Det ble et møte til med magikeren før jeg ble enig med meg selv at jeg vet hvor jeg er, jeg vet hvor jeg skal, det jeg ikke vet er hvor jeg skal finne ressurser i meg selv til å komme meg dit! Så jeg endte pånytt opp hos kommunens psykolog. Det ble et humpete forhold som etterhvert ble et lite fristed. Et sted jeg kunne gråte, selv om jeg ikke visste hvorfor. Et sted for det var greit å synes synd på seg selv, hvor jeg kunne innrømme at det var vanskelig, hvor det var greit å være nede, hvor jeg fikk blåst ut og etterhvert satt ting i perspektiv. Det var også her jeg jeg lærte at livet faktisk består av valg. Man kan velge å bli en umulig situasjon, eller man kan velge å ta seg selv ut av den. Man kan velge å se på det negative eller man kan velge å jobbe seg opp mot det positve. Og sist, men ikke minst – verden er ikke slik den er, den er slik du velger å se den. 

 

 

Som så mye annet som har med mental helse å gjøre synes jeg det er veldig synd at dette med terapi er såpass tabu.  Hva er i veien med å trenger noen å ventilere til? Som ikke har et forhold til deg persolig, som ikke skal mene noe om deg og det du tenker og føler? Som kan hjelpe deg å sette ting litt i perspektiv når tankene har gått i vranglås, eller hjelpe deg finne frem til resurser du faktisk har?

 

 

 

 

 


17. februar 2016 | Motivasjon

Kommentarer (7)

  1. Flott at du deler! 🙂 Jeg tror det er litt spesielt for Norge faktisk. I USA er det helt vanlig å gå til psykolog. Jeg leste et sted at om du «ikke har hatt et par år på divanen, så er du nærmest ikke ansett som et fullverdig menneske!» 🙂

  2. Hei! Kan jeg spørre hvor disse bildene ble tatt? Jeg ble så nysgjerrig fordi det ser ut som det er der jeg jobber 🙂 Jeg har aldri kommentert før, og følger få blogger, men må bare få si at bloggen din er så inspirerende og positiv. Den virker så utrolig ekte og jeg elsker oppskriftene dine! Særlig de med «vanlige» ingredienser og de barnevennlige. Stå på!!Hilsen en fast leser 🙂

Comments are closed.