Skal jeg ta kritikken til meg?

1. oktober 2016 | Personlig Trener Desiree Andersen

Hver dag får jeg flere 100 snaps, spørsmål, mail og kommentarer. De betyr mye for meg. Jeg lever tross alt  i en arbeidshverdag uten kollegaer eller sjef som kan gi meg feedback, innspill eller en pekefinger for den sags skyll. I går var det altså en kommentar som stakk ut. Først så tenkte jeg at en kristisk tilbakemelding blant flere hundre om dagen ikke var noe å bruke energi på, og dessuten så var jeg ikke helt sikker på om personen var fast leser heller. Blant annet ble det etterlyst oppskrifter med vanlige ingredienser. Og akkurat dette er vel noe jeg bruker mye tid på? Eller har jeg vært dårlig på dette i et siste? Eller er min oppfattelse av vanlige ingredienser ute å sykle?


Jeg spør deg som leser bloggen min fast, for jeg ønsker jo å gjøre en god jobb. Og du er tross alt min «kollega», min sjef, som kan si om jeg gjør noe bra eller dårlig.

Videre etterlyste damen mer treningsinspirasjon, kanskje for litt høyere nivåer. Den tar jeg gjerne til meg. Jeg har siktet meg inn mot de som ikke er veldig trente, rett og slett fordi det er så mange blogger der ute for dere som trener mye. Men jeg lover støtt og stadig meg selv at jeg skal bli flinkere til å inkludere innlegg for de som er klare for litt mer også. 

Tilslutt ble mitt fokus på vektreduskjon tatt opp. Og ja, det er jo noe jeg i perioder vier mye tid til her på bloggen. Jeg kan ikke si noe annet. Jeg har jobbet som PT og kostholdsveileder i nesten 12 år, og det er det området jeg er best på, har mest kunnskap om  og som jeg dessverre vet at alt for mange trenger hjelp til. Men bak overskrifter om 5 kg ned og maks 100 kalorier gjemmer det seg jo noe mer, som jeg håper dere også ser? Det gjemmer seg et budskap om at du har evnen til å skape et liv du trives i og en kropp du er glad i! På innsiden og utsiden! Det gjemmer seg et budskap hvor jeg ønsker å vise at det er lett å leve sunt.

Har jeg gjemt budskapet for godt? 

 

 


1. oktober 2016 | Personlig Trener Desiree Andersen

Comments are closed.