På tide å si stopp

Jeg har etterhvert delt mye om mine erfaringer om utbrenthet og depresjoner her på bloggen. Jeg har vært ærlig og delt mye om min prosess tilbake til den Desiree jeg ønsker å være.

Jeg er ikke flau og jeg er ikke redd for å kalle en spade for en spade. Ofte kommer slike kriser i livet av negativt stress. Av at man forsøker å akseptere en situasjon som gjør hverdagen vanskelig eller at man pålegger seg selv å leve opp til forventninger som ikke gir en noe positivt. Eneste måten å komme videre i livet på er å finne ressurser til å klare å skape en forandring.

Men hva med de periodene i livet der alt er gøy! Hvor det bare kjører og durer frem i 120? Hvordan lærer man seg å sette begrensninger for seg selv når noe man har jobbet hardt for endelig er innen rekkevidde?

Jeg er litt der nå om dagene. Etter mange år alene har jeg møtt mannen i mitt liv, bloggen kjører, spennende oppdrag, oppbygning av onlineprogram, fantastiske samarbeidspartnere, nye kunder, spennende framtidsplaner, dere! Etter tre år med knallhard jobbing står jeg og ser på drømmen min! Og jeg vet at det er nå jeg skal si stopp. For selv om jeg har vært den Desiree jeg vil være i lang tid ligger frykten der. Og jeg vil ikke risikere å miste henne igjen. Jeg vil ikke risikere å ikke være den beste jeg kan være for de jeg er glad i.

Jeg ser på Daniel og Vilde, jeg ser på Frøya og hjemmet vårt. Jeg ser på alt det jeg er så heldig og oppleve. Jeg ser på dere og jeg ser på det jeg har skapt og tenker at dette er nok. Jeg trenger faktisk ikke mer enn dette❤

Noen vil kanskje la seg friste. Ville mer, akkurat nå føler jeg at jeg har fått alt❤️