I går deltok jeg på et fantastisk arrangement i regi av Mental Helse Ungdom (Horten) og Falk håndball.
Gjennom Hortensskogen og langs vannet vandret over tusen mennesker på mørke stier opplyst av små fakler. Langs ruten var det flere kulturelle innslag.
Små snaps fra min Livestory kan du se her.
Barn, unge og mental helse er helt klart et tema som ligger mitt hjerte veldig nært, og jeg synes dette er en så utrolig vakker måte å belyse et så viktig tema på. Jeg er stolt over byen min og menneskene som hvert år lager dette arrangementet.
Rett før bursdagen min skrev jeg innlegget
Ikke alle gleder seg til jul.
Innlegget var så personlig å skrive at jeg egentlig hadde planer om å fjerne det etter 24 timer, men tilbakemeldingene og ønskene om å la det ligge på bloggen var så mange at jeg valgte å la det bli.
Som jeg skrev i innlegget, vi er mange, men vi føler oss ofte alene. Innlegget ble nok en påminnelse både for andre, og meg, at vi er ikke alene <3
Selv om tilbakemeldingene var positive traff jeg så klart på flere av dere, av meg, som ikke har kommet til samme sted i livet. Som ennå ikke har klart å tilgi, klart å gå videre på en eller annen måte. Jeg forstår deg, og jeg forstår at du kanskje ikke forstår meg.
Når jeg sier at min barndom ikke skal få æren av å ha formet meg til den jeg er vet jeg at det er en hvit løgn. For når jeg ser på meg selv og mine største personlighetstrekk er det klart at jeg kan se paralleller.
Jeg ser hvor opptatt jeg er av de rundt meg skal føle seg elsket og ivaretatt. Hvor viktig det er for meg at Vilde får alle de opplevelsene i barndommen jeg savnet. Hvor ofte jeg forteller henne jeg elsker henne. Hvor redd jeg er for å la henne være alene. Hvor avhengig jeg er av en god klem, og hvor var jeg er på andre menneskers sinnsstemning. Hvor viktig det er for meg å klare meg selv, og hvor redd jeg er for å forvente noe av andre.
Jeg ser det, men verden er ikke slik den er, den er slik du velger å se den. Og jeg velger å se at det er mine valg, det er jeg, som har klart å få noe godt ut av noe som kunne ha ødelagt ett menneske.
De vonde opplevelsene har ikke gjort meg til meg, mine valg har gjort det.
Så hvordan kan man tilgi?
Hvordan kan man gå videre?
Det er et valg. Det er ikke et enkelt valg, men det øyeblikket man innser at man faktisk har makten til å velge, hva velger du?
Lyset eller mørke?
Skulle gjerne vært der selv. Synes det så kjempe fint ut 🙂 jeg er med i styre for mental helse ungdom Lillehammer 🙂 veldig fin organisasjon 🙂
Madde: <3
Jeg tror det viktigste av alt er å tilgi seg selv for at man har tillatt noen å ødelegge så mye i sitt liv. Tilgi seg selv for at man har latt andres handlinger få ta så stor plass i livet vårt.Tilgi seg selv for at man ikke har sett sin egen styrke og skjønnhet. Tilgi seg selv for at man ikke har elsket seg selv når man trengte det som mest. Tilgi seg selv for all den dårlige tilbakemeldingen man har gitt seg selv….Tilgi,omfavn deg selv og si…jeg er glad i deg,fordi det er sant og man fortjener det virkelig <3 vi er alle unik <3