Jeg må innrømme at det var med bakende hjerte at jeg tykte POST på onsdag. Og sette døren på gløtt til noe som er så privat er vanskelig. Og konsekvensene kan være mange. Jeg tenkte mange rare tanker både dagene før jeg bestemte meg og timene etter at innlegget var ute. Jeg var 100% sikker på at det ville bli møtt positivt av leserne mine, og spesielt de som er eller har vært i samme båt. Men hva med potensielle samarbeidspartnere, hva hvis jeg en gang skal ut å søke ny jobb, hva med de som ikke kjenner meg?
Det har så klart kommet reaksjoner, mest positive, og jeg er veldig glad for at jeg har ventet så pass lenge med å dele dette på bloggen. Som jeg sa på Snapchat har det alltid vært meningen å åpne denne døren, men at det var viktig for meg at jeg selv var på et sted i livet hvor det kan tilføre dere noe positivt ved at jeg gjør det. Der er jeg helt klart nå. Og jeg kjenner at jeg kan stå for det valget jeg har tatt, så får konsekvensene bli som de blir.
Så klart er det mange som spør om hvordan jeg har kommet meg hit i livet. Jeg er helt siker på at det ikke finnes noen fasit. Uansett hva man velger å kalle en slik krise så er det nok like mange veier fremover som det er mennesker som trenger dem. Så må du finne din vei. Man må nok prøve noen ganger før man finner riktig, og allikevel da regne med å snuble en gang eller tolv!
Jeg har tenkt til å dele, men det må komme naturlig for meg.
Jeg lærte mye på kort tid. Blant annet dette med å være snill mot seg selv, og å tillate seg selv å feile. Jeg kjempet imot utmattelsen lenge, sto å stanget hode i veggen, presset på i et håp om å kjempe meg igjennom noe som tok all energien min, og det tok bare ennå mere energi. Så kom smellen, men jeg fortsatte å bruke krefter jeg ikke lengre hadde. Og jeg var sint på meg selv, hatet meg selv for å ikke bare fikse det, ikke bare skjerpe meg! Først når jeg innså at dette takler jeg faktisk ikke fikk jeg muligheten til å samle krefter og begynne å jobbe fremover.
Så kanskje det er der man skal begynne? Samle krefter til å faktisk ta tak i de tingene som har forårsaket krisen? I det jeg skriver de ordene så vet jeg godt at mange er milevis ifra å ta tak i noe som helst, så ikke legg for mye vekt på det. Samle krefter. Vær snill mot deg selv, lytt til kroppen, gjør de tingene som føles godt, belønn deg selv for vært minste fremskritt, aksepter at dette er nå, men ikke for alltid.
Først når jeg sluttet å kjempe imot nå situasjonen klarte jeg å få et lite overskudd til å jobbe fremover.
Onsdagens innlegg kan du lese
HER
Desiree
Du er ei tøff og kjempegod jente 🙂 . Ønsker deg masse lykke til i tiden fremover 🙂 . Klem
Maren: takk 🙂
Synes du er flink å sette ord på hvordan du føler det. Jeg kjenner meg igjen dette, og er nok der jeg kjemper imot, mens veggen sakte kommer nærmer. Hadde vært fint å høre hva du gjorde og hvem som hjalp deg? Klarer selv ikke se hvordan endringen skal komme, men vet ikke hvor jeg skal starte.
Anne: jeg skal sende deg en Mail på mandag 🙂
Flott skrevet! Elsker snap’ene dine og at du deler av din kunnskap 🙂 Jeg kunne gjerne ønsket meg samme Mail.. 🙂
Anette: Tar deg med 🙂 Jeg vil nok dele på bloggen etterhvert 🙂
Du er utrolig flink til å sette ord på det du føler og har vært igjennom på en unik måte. Når man er mitt oppi en krise er det mange ganger umulig å få forklart hvordan man vil ha det/få folk til å forstå hva man sliter med.Man skjønner det ikke helt selv heller bestandig. Man er bare lei seg. » Tårer er ord som ikke kommer ut» er et uttrykk jeg har lest et sted og det er noe.å tenke på. Jeg blir virkelig rørt av det du skriver. Det er en tankevekker i alt som kan hjelpe mange. Fortsett med det, du er helt unik! ☺
Tusen takk!Takk For at du deler, det er så lett å tro at du ( og andre) som spiser sunt, trener og tar vare på kroppen hele tiden, bare går rundt og bobbler over av energi og positivitet og at det vart sånn for bestandig. For oss (meg) som også møtt den omtalte veggen og måttet sette ting på vent, er det inspirerende og gir håp om at det blir bedre, og at det er mulig å komme tilbake igjen. Takk Desiree og ha en fortsatt fin helg!! Du inspirerer mange!!
Takk kjære deg, for at du deler dette også med oss…tårene triller når jeg leser…. det er både godt og vondt fordi jeg vet det finnes håp selv om man føler at man siger lengre og lengre ned i myrenDu er en stor inspirasjon i min hverdag. TUSEN TAKK !!! Fantastisk blogg og Snap ❤