I løpet av de neste par dagene kommer det garantert flere bloggere på banen som på en eller annen måte vil kommentere det lille media sirkuset som garantert er glemt om en uke.
Personlig skulle jeg ønske at alt oppstyret, alle kommentarene og den livlige diskusjonen i kommentarfeltene handlet om hva vi kan gjøre for å bedre hverdagen til barna våre! Hvordan vi kan oppdra trygge ungdommer, som kjenner sin verdi, føler seg bra nok, forebygge spiseforstyrrelser, kroppspress, angst og depresjoner.
For FOR ET ENGASJEMENT dere har hatt i dag! Jeg har faktisk aldri fått så mange meldinger og kommentarer på Instagram noen sinne!
Men er det dette som engasjerer dere så langt inn i hjerterota?
Nei, det som engasjerer er en blogger som har vunnet en pris for å løfte frem en sak, og en annen blogger som på mange måter representere en stor del av saken.
Også stopper jeg der! For disse to personene er ikke viktige! Deres konflikt fortjener faktisk ikke den tiden og energien flere tusen mennesker har lagt igjen på sosiale medier i dag!
Den energien burde heller vært brukt på å diskutere hva vi som foreldre, som bloggere, som media, som lærere, som venner, familie, trenere og samfunn kan gjøre for barna våre!
Ja, jeg vet! Hun som vant prisen valgte å nevne hun andre, og det var kanskje litt dumt, for nå er det jo drama som får all oppmerksomheten og ikke saken hun brenner for!
Men må vi velge å bite på? Eller kan vi velge å la den diskusjonen være en konflikt mellom to parter og heller fokusere på det som er viktig?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har gjort mange dumme valg på sosiale medier i dag. Kanskje dette innlegget også er dumt. For dette er et tema som ligger helt inne i hjerterota mi!
Jeg tror jeg har skrevet om mine år med spiseforstyrrelser 2 ganger på bloggen.
Jeg har flere ganger fått høre at jeg med min faglige bakgrunn, personlige erfaring og store følgerskare burde være mer åpen om det og bidra mer i debatten.
Jeg har aldri hatt noe ønske om det. Heller ikke nå, men i dag føler jeg at jeg må…
Kroppspress, prestasjonsjag, forventningspress skapes ikke ene og alene på sosiale medier. Vi kan ikke stikke hode ned i sanden og tro at det er så enkelt.
Barna våre møter dette på flere forskjellige arenaer. Skole, trening, hjemme, fra venner, fra seg selv.
Mange vokser opp uten å føle seg bra nok i seg selv. Ens verdi øker heller i takt med hva man oppnå, hvor flink man er, hva man har.
Jeg husker selv at ikke noe annet enn en sekser var bra nok på skolen. Og hvis alle andre også fikk en sekser, ja – da var egentlig ikke det bra nok heller…
Sosiale medier bidrar til nok en sosial arena hvor vi ikke bare skal få en sekser, vi blir også eksponert for andres seksere. Det er der de fleste av oss deler kremen av livene våre. Og det gjelder ikke bare influencere.
Og hva kan vi egentlig gjøre med det?!
De som har disse flatene som arbeidplass får heldigvis stadig bedre regler å forholde seg til i forhold til merking av reklame og hva de har lov til å markedsføre. Jeg tror dette bare er starten og jeg tror det er bra!
Selve flatene gjør stadig endringer for å skape mindre press! Tommel opp!
Men hva med DEG, hva kan du gjøre?
Jo, kanskje den viktigste jobben av de alle!
Oppdra trygge barn som vet at de er gode nok akkurat som dem er, ved å vise at du er trygg på deg selv, gi barn lov til å feile, rom til å prate og være åpen om vonde følelser og opplevelser, ved å gi trygge rammer, ved å være tilstede.
I dag har jeg fått så mye pepper at jeg stålsetter meg for det værste.
Men jeg håper at de fleste vil være med på å løfte frem en viktig sak heller enn å diskutere to enkeltpersoner…
Comments are closed.