Dette blogginnlegget har marinert i hode mitt lenge. I sommer var det på vei ut, men jeg trengte litt ekstra tid for å finne ut av hvordan jeg kunne ordlegge meg riktig.
Sommeren er jo en spesiell tid. Vi har mer fri, vi er mer sosiale og mer på besøk hos andre. Koselig for de alle fleste av oss, en smule til besvær for noen. For man kan jo ikke si nei, eller nei takk til det som står på bordet – visst nok.
Nå tenker jeg så klart ikke på deilige middagsretter og flotte måltider som verten serverer. Det er sjeldent der problemet ligger. Problemet oppstår når kaker, godis og desserter blir bytt frem både en og to og tre ganger. Hvorfor føler vi at det ikke er greit å si nei?
Personlig skjønner jeg ikke dette. Det er derfor jeg ønsker er en aldri så liten diskusjon på dette?
Om gjester på besøk hos meg ikke forsyner seg av det jeg setter frem, eller sier nei takk når jeg spør om de vil ha, blir jeg da ikke lei meg eller tar det som en personlig fornærmelse?
Gjør du? Hvis ikke du gjør det, hvorfor tenker da at andre gjør det?
Jeg bare spør, og jeg vil gjerne ha svar.
For jeg mistenker at dette er mer noe vi kvinner tror, og føler på, enn det som rent faktisk er fakta! Eller?
Comments are closed.