Jeg er ganske god på løping og løpetrening, men det betyr ikke at jeg er glad i å løpe. For det er jeg faktisk ikke.
Løping over en gitt distanse er noe av det værste jeg vet. Det er først og fremst kjedelig. Jeg er av den typen som bruker lang tid på å bli varm i kroppen og frem til da er det ubehagelig. Nevnte jeg at det er kjedelig?
Jeg løper heller bakkeløp, korte intervaller, trapper, hoppbakker, ja alt annet enn en lang løpeøkt. Men samtidig er det ikke mye som gir meg samme energiboost som det å faktisk fullføre en løpetur! Jeg mistenker at grunnen til at det føles så bra er nettopp fordi jeg misliker det så mye?
Søndag hadde jeg bestemt meg for å løpe 10km.
Telefonen var ladet med masse ny musikk, superundertøy, lue og min faste løpe app: Endomondo, la jeg på løp ut i sola. Stor glede.
En km av gangen, jevnt tempo. Prøvde å fokusere på ting rundt meg, musikken. Det er ikke kjedelig, det er ikke kjedelig, dette er kjedelig… Nei, det er det IKKE.
Jeg hadde lyst til å gi meg etter 1km, jeg hadde lyst og gi meg etter 3km og jeg hadde lyst til å gi meg etter 7km. Men jeg vet at det er dette den ultimative godfølelsen handler om! Sette seg mål, ikke gi seg og fullføre!
Følte meg som en verdensmester da jeg tikket inn 10km! Det var ikke like gøy da jeg innså at jeg hadde bommet på runden og det var 3 km igjen hjem…
Noen som kjenner seg igjen?- Desiree
Comments are closed.