Helt siden jeg fikk termindatoen min har jeg hatt en følelse av at det var denne helgen det skulle skje. Og den siste uka har kroppen også begynt å sende noen ganske så tydelige signaler på at nå kan vi ikke fortsette å være to her inne noe særlig lengre…
Så at denne helgen skulle tilbringes på sykehuset kom ikke som noen stor overraskelse, men enn så lenge er det altså ikke jeg som ligger der…
Av og til så tenker jeg at jeg burde startet en helt annen type blogg enn en trenings og sunn matblogg. For jeg er virkelig av den typen person som enten klarer å kludre det til selv, eller som bare har maks uflaks. Nå snakker vi om situasjoner hvor man fint kan stå å le av det hele i etterkant og si:
-Det er så typisk at dette skjer med oss!
Så at Daniel i går ble rullet inn på sykehuset med blindtarmbetennelse det burde egentlig ikke komme som noe sjokk. Det er så typisk at det skjer oss! Det neste som nå skjer er at jeg faktisk får rier denne helgen! Gudene skal vite at jeg har stressa nok til at det kan skje. Så kan vi ligge i hver vår seng på hver vår avdeling 😉
Huff…nei… Så fort kan alt snu. Så nå går jeg rundt å håper heller at lillegutt kanskje vil bli inni her litt over termin, slik at Daniel får mulighet til å komme seg mest mulig.
Men med vår flaks er det ikke godt å si hvordan denne helgen ender 😉
Uff da. Riktig god bedring til han Daniel. Så må du prøve å ta det med ro. Alt går bra 🙂