Et kvinnelig resonement?!

At vi kvinner ikke er enkle og har en medfødt evne til og overanalysere selv de enkleste menn, er vel ikke akkurat top-secret?
Vi vet at vi gjør det, men menn- vi gjør det allikevel!

Eksemplene er mange! Lillebrødre, storebrødre, kollegaer, kompiser, fedre og ektefeller har nok alle sukket oppgitt i ny og ne over et kvinnerlig resonement! Men få er vel mer utsatt enn «that special someone»?!

Så tikket det inn en sms da.
Vekkeklokken viser etter middnatt, snart søndag. Er han full?

Du leser meldingen i halvsøvne. Kanskje du smiler litt for deg selv, kanskje du sukker oppgitt? Kommer helt ann på hvor special this someone er det.
Uansett så må du jo svare, eller hvordan var nå dette?

Alternativ 1.
Han er full og våkner kanskje i morgen og angrer på meldingen.

Og du:
a. Ikke svarer.
Han blir lettet og alt fortsetter som vanlig.
b.Svarer i samme dur.
Dager etter er alt egentlig bare kleint, for plutselig er det du som har ulevert deg og han mente det egentlig ikke heeelt sånn.
c. prøver å være litt kostbar og fleiper det bort.
Han blir faktisk litt såra. For selv om han ikke mente det. Fylla har skylla, så kan jo ikke DU vite det!!

Alternativ 2.
2. Han mente det faktisk.

Og du:
a. svarer ikke.
Det er ikke greit…!
b. svarer et eller annet i samme dur.
Innafor det.
c.prøver å fleipe det bort for å slippe og utlevere deg selv.

Det enkleste alternativet, min favorit, er nok 2c, som i overført betydning blir til 2b! Henger dere med gutter?

Så da, midt på natten, etter dette milelange kvinnelige resonementet får man forfattet et svar. Og det er som regel ikke kort, og kommareglene må jo stemme!

Så ligger man der da, søvnløs og venter spent på svar. For det er viktig og avslutte en melding til «that special someone» med et spørsmål OG et smilefjes!
Svaret tikker inn, du åpner spent!

– Absolutt

Et ord, ingen punktum. Det er en mann- det er innafor jenter…

<3
Lykke til i helgen;)