Jeg er ikke noe supermenneske, og når jeg har mye å gjøre (eller for mye å gjøre) gjør som som kvinner flest! Jeg prioriterer barna, familien, huset og jobben først. Og meg selv til slutt. Samme søren hvor mange ganger Daniel sier til meg at jeg må ta meg tid til trening, tid til meg selv, bla bla bla, så gjør jeg det bare ikke!
Eller jo, jeg får trent. For jeg vet at trening er nødvendig, både for at jeg skal takle stresset, men også for at jeg skal ha det bra. Og jeg har trent! Men jeg har prioritert bort løpingen. Særlig de lange løpeturene som jeg trenger for å løpe de løpene jeg har lyst til!
Så, i dag er status at det er 6 uker til jeg skal løpe årets første løp! Som faktisk arrangeres som planlagt! YEY!
I fjord løp jeg nemlig mitt første fjell maraton! Blefjellsbeste! 10 km oppover i fjellet, og 10 km nedover fjellet! Nok det værste jeg har utsatt meg selv for! Og jeg har vært super gira på å gjøre det igjen siden målgang 😉
På samme tid sist år var jeg i superform sammenlignet med i år. Jeg hadde allerede satt pers i to løp, og jeg løp langturer på mellom 15 og 22 km hver uke.
Status i år?
Ikke løpt noen løp.
Ingen langturer på over 11 km.
Ikke trent systematisk på? 2-3 måneder…
Hjelp, hva gjør jeg nå?
Det første jeg gjør i en sånn situasjon er å se på hva jeg faktisk HAR gjort!
- Jeg har trent tøffe intervaller hver uke, men ikke alltid løping.
- Jeg har løpt hver uke, men sjeldent langt. Stort sett terskel økter.
Resultatet av dette er at jeg faktisk føler at kondisen ikke er så værst! Jeg har løpet et par hurtige langkjøringer de siste dagene, og både puls og ben trives i godt tempo i terrenget. Dog har jeg ikke løpt mer enn 10 kilometer. Men jeg tenker at utgangspunktet ikke er så værst!
Så hva gjør jeg de neste 6 ukene?
Jo, jeg skal lære litt av sist år hvor jeg ikke hadde løpt noe særlig i bakke før dette løpet, og sørge for at en av ukas intervaller er i bakke eller med god stigning på mølla.
Jeg kommer til å prioritere intervaller og hurtige langkjøringer.
Jeg har heldigvis alltid vært god på å sette meg realistiske mål. Og blir sjeldent lei meg om jeg presterer dårlig i løp, så lenge prestasjonen står i stil med treningen jeg har lagt ned – OG at jeg har gjennomført løpet slik som jeg har planlagt.
Jeg tror allikevel at jeg kan løpe årets løp bedre enn i fjord. Rett og slett fordi jeg nå kjenner løypa!
Gleder meg helt vilt!
Skal du delta på noen løp i år?
Smil
Desiree