Jeg kan nesten ikke tro at vi straks går inn i desember. Ennå et år har gått.
Vanligvis kikker jeg tilbake på året med litt vemodige øyne, ikke i år.
Livet har en tendens til å gå litt opp og litt ned.
År 2015 ble året hvor livet ble kastet på hode gang, på gang, på gang.
Ved inngangen til et nytt år er faktisk ingenting slik det var på samme tidspunkt i fjor.
2015 er året Vilde ble syk, en ny hverdag måtte skapes, arbeidsplassen gjennom syv år gikk konkurs og forhold tok slutt.
Det høres så lett ut å si at når en dør lukkes åpnes en ny.
Det er ikke lett. Det er masse jobb, sjanser, usikkerhet, det kan være vondt og skummelt og utrolig slitsomt. Men vi har et valg da. Vi kan bli ståendes å stirre på den døren som nå er låst, eller du kan ta valget å åpne en ny, selv om du ikke vet hva som er bak den.
Livet kan være hardt i perioder, og for de som står i det skal man ha forståelse når de trenger det, en liten pepp talk når er på plass og et skikkelig
skjerp deg
en gang i blant.
Når jeg straks lukker døren til år 2015 kan jeg allikevel ikke være annet enn takknemlig, tross alt, på en merkelig måte.
Vildes sykdom tvang meg ut av et yrke hvor jeg var lite tilstede hjemme.
I dag takler hun diabetesen bedre enn mange voksne.
Konkursen ble et veiskille hvor jeg endelig våget å satse på bloggingen. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg er semifinalist i Vixen Bloggawards i år! Det betyr så utrolig mye. Spesielt i år <3
Og kjærligheten?
Det er en klisje, men noen ganger så møter man noen som får deg til å forstå hvorfor det ikke har fungert med noen andre…
Vil du stemme meg videre til finalen i Vixen Bloggawards så kan du gjøre dette
HER
<3
Comments are closed.