Som dere kanskje har skjønt så er det mange prosjekter på kjøkkenet mitt nå om dagen. Og mange prosjekter krever sitt av både tallerkner, bestikk, fotobakgrunner og diverse tilbehør.
Jeg er stor fan av gjenbruk og kjøper helst ting som dette på loppetorg. Med andre ord går vi inn i høysesongen nå 😉 Siden jeg er godt vant med å gå på loppetorg kjenner jeg også til risikoene… Så hvorfor jeg tenkte at det var lurt å møte opp på dagens loppetorg nummer en, kun tyve små minutter etter at dørene hadde åpnet vet ikke jeg! Tidlig ammetåke?!
Ikke vært på et loppetorg rett etter at startskuddet har gått før? Vel, la meg prøve å forklare deg hvordan det hele foregår… Loppetorg tiltrekker seg alle typer mennesker. Pensjonister, barnefamilier med ungene på slep, ungdommer, eh høygravide… Og alle har sin egen lille agenda. Noen er samlere, noen skal bare slå i hjel litt tid en lørdag formiddag, noen støtter det lokale korpset, noen kommer for bollene, noen trenger noe helt spesifikt og noen er på utkikk etter gamle skatter.
Nå skyter jeg inn historien om den gangen bestemoren min kjøpte en ring på loppemarked til 50 kroner, som viste seg å være verdt 10.000… It happens.. Uansett, de som står først i køen….
Da jeg kom spankulerendes kl.10:20 møtte jeg allerede på flere som skulle dra. Med bøker under armen og sofaer på slep. Jeg rakk faktisk og tenke tanken at jeg burde ha ventet litt før jeg gikk inn døren…
Kø kultur eksisterer ikke på slike steder. Det er som på savannen – den sterkestes rett. Kanskje det nærmeste jeg noen sinne kommer Darwins naturlige utvalg teori…
Først forsøkte jeg som alle andre å presse meg inn til en plass langs salgsbordene. Men når du samtidig prøver å unngå å få en albue i magen eller at noen bare går rett på deg, ja så er ikke det så lett… Etter et par mislykkede forsøk forsøkte jeg en ny taktikk.
Som i en travel bar stilte jeg meg opp bak en dame, klar til å gå frem og ta hennes plass ved disken når hun gikk. Men i det hun gjorde det snek en pensjonist seg rundt meg og snappet plassen.. OK, ikke greit tenkte jeg. Så jeg pirket damen forsiktig på skulderen.
– Hei, jeg har stått her og ventet på at hun skulle gå. Tror du jeg kunne få ta en titt?
– Tror du at du bare kan stå her å vente på tur?!
Jepp, det var det damen på 65+ svarte meg… Kanskje det man ville forventet i en bar kl. ett en lørdag natt? Jeg tror hun skal være glad for at ugravide Desiree har minus i temperament! For gravide Desiree klarte i det minste å styre hormonene sine godt nok til at hun bare snudde seg og gikk… uten så mye som en te skje eller bolle!
Neste loppemarked ankom jeg heldigvis 1,5 time etter at dørene hadde åpnet. Da folkens er det stort sett ganske trygt! Hyenene har rukket å få oversikt over lokalene og roet seg litt ned… Kanskje til og med fått seg en bolle!
Tallerkner fant jeg ikke, men et lite utvalg bestikk og noen nydelige keramikk krus ble med meg hjem!
Jeg gjør ofte funn som disse på loppemarkeder. Og det undrer meg alltid at noen vil gi fra seg så flott håndarbeid!
Men jeg gir dem mer enn gjerne ett nytt hjem jeg!
Nå skal jeg faktisk kaste meg over 1-2-3 nye oppskrifter til påskehefte mitt! Blant annet suksessterte muffins! Følg med på Instagram for en sniktitt eller to! Navnet er Fitfocuse.
Stort Smil
Desiree
