Jenta på 29 kg

Jeg har aldri holdt en ungdomstid preget av spiseforstyrrelser hemmelig på bloggen, men den har heller aldri vært et stort tema. Rett og slett fordi det ikke er et stort tema for meg. Jeg har mange år som frisk, sund og livsglad jente mellom dette bildet og nå.

Jeg har blitt intervjuet om tiden flere ganger. Og mange er så klart opptatt av hvordan man går fra det til dette.

Mange vil snakke med meg om forhold til trening, mat og ikke minst kroppspress. Mens jeg på min side ønsker at folk kunne se forbi kropp og se innsiden!

For denne jenta ble ikke slik fordi andre postet sine perfekte liv på instagram eller fordi modellene i VOGUE var syltynne. Det var ikke fordi de populære jentene i klassen var pene og jeg ikke trodde jeg var det. En spiseforstyrrelse handler ikke om utsiden, det handler om innsiden. Og jeg er til tider redd for at vi ved å legge all skylden på utsiden, glemmer at det er innsiden vi må hjelpe <3

Det er snart sommer. Vi snakker om bikini kropper og slankekurer, om cellulitter og om å akseptere oss selv. Alt sammen i en herlig smørje. Jeg har alt fått spørsmål om kroppspress og unge jenter. Jeg har alt fått spørsmålet om jenta på 29 kilo.

Jeg synes det er litt trist at spørsmålet kommer fordi det er en tid av året hvor folk skal ta av seg klær. Man forebygger ikke en spiseforstyrrelse av å beholde klærne på eller ta dem av for den saks skyld.

Man forebygger det ved å gi kjærlighet og omsorg, ved å oppdra trygge barn som vet at de er gode nok akkurat som dem er, ved å vise at du er trygg på deg selv, gi barn lov til å feile, rom til å prate og være åpen om vonde følelser og opplevelser, ved å gi trygge rammer, ved å være tilstede.