5 myter om mat og slanking du ikke trenger å tro på

Når vi nå har rundet nyttår har jeg jobbet med trening, kosthold og ikke minst mennesker i fjorten år. Hjelp, nå begynte jeg å føle meg litt gammel! Fjorten år! Men det er alle de årene og all den erfaringen som har gjort denne bloggen til det den er i dag. En trenings, mat og helseblogg for folk flest – ikke bare de som er interessert i trening og kosthold. Det er jo ikke dem jeg har utdannet meg for å kunne veilede.

Opp igjennom årene ha jeg så klart møtt på mange myter og vrangforestillinger, jeg tenkte vi skulle se på de vanligste i dag!

Shutterstock.

Du ødelegger forbrenningen når du slanker deg.

Fleip og fakta.

For å gå ned i vekt trenger du å skape et kaloriunderskudd. Uten dette er det ikke mulig å gå ned i vekt. Den positive effekten av å ligge i kaloriunderskudd er at du går ned i vekt, den negative er at kroppen din tror den er i hungersnød og skrur ned forbrenningen. Dette er så klart reversibelt!

Når du er ferdig med å gå ned i vekt, og skal legge til kalorier igjen er det derfor viktig at du gjør dette gradvis. Man anbefaler at man øker kaloriinntaket med 100-200 kalorier i uka.

Når du går ned i vekt endres også ditt kaloribehov, ikke fordi forbrenningen ødelegges, men fordi du veier mindre. Det er tre ting som bestemmer hvor mange kalorier du trenger per dagen. Alder, vekt og aktivitetsnivå. Så om du veier 90 kg og går ned til 80 kg trenger kroppen din færre kalorien enn tidligere for å opprettholde vekten.

Når det er sagt vil gjentatte runder med jojo slanking aldri være positivt for hverken kropp, forbrenning eller psyke!

Kroppen reagerer likt på fruktsukker og sukker.

Fleip og fakta.

Sukker er sukker og inneholder like mye kalorier per gram, men det du må tenke på er at i frukten har sukkeret selskap av vann og kostfibere.

Hva så?

Det vil si at selv om en frukt inneholder sukker så er det svært lite per 100 gram, og i tillegg til dette vil kostfiberne dempe effekten dette sukkeret har på ditt blodsukker. Og for all del ikke glem alle de viktige vitaminene og antioksidantene du finner i fersk frukt! Spis med den beste samvittighet!

Man går ikke så mye ned i vekt om man trener styrke.

Fleip og fakta.

Her må man skille på kilo og fettmasse. En kilo muskler er nemlig mindre i volum enn en kilo fett. Så om du begynner å trene styrke, går ned to kilo fett og legger på deg to kilo muskler vil baderomsvekten vise samme antall kilo, men du vil allikevel bli mindre!

Smør, fløte og mettet fett er usunt.

Fleip.

Mettet fett har altså blitt «friskmeldt». Dette er et helt innlegg i seg selv, og jeg vil heller anbefale alle å lese Helene Ragnhild sitt innlegg om mettet fett HER.

Men selv om mettet fett ikke lengre er den store helsesynderen er det verdt å merke seg at dette er produkter som inneholder mye kalorier. Kalorier er heller ikke usunt, men vi trenger jo ikke for mange av dem. Det handler om balanse!

Du legger på deg av karbohydrater.

Fleip.

Hvis man ser veldig enkelt på det så er det kun en ting du legger på deg av – og det er for mange kalorier. Men så er det så klart ting som påvirker hvor mye vi spiser. Hvor mye karbohydrater som er i maten påvirker blodsukkeret vårt. De fleste lærte begrepet raske og trege karbohydrater på skolen. De trege ga liten og stabil blodsukkerstigning/fall mens de raske ga rask blodsukkerstigning/fall – og førte ofte til at man ble sulten igjen ganske kjapt. Dette er helt riktig, og verdt å ta med seg.

Kroppen kan få den energien den trenger fra proteiner og fett alene, men karbohydratkilder inneholder viktige mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler, antioksidater) som kroppen trenger.  Når det er sagt er det en del tilstander hvor det kan være lurt å kutte ned på inntaket av karbohydrater, men friske mennesker burde ikke leve uten karbohydrater ,med mindre de gjør det for det de trives med den typen mat, og  sørger for at kroppen får det den trenger.

Det er også forskjell på karbohydrater, og slik de fleste av oss lever i dag er det kanskje mer rom for karbohydrater fra grønnsaker, frukt, bær og hele korn, enn prosessert mat, lyse brød. pasta, ris og sukker?