Etter at jeg sto frem med min historie har jeg fått en del velmenende ord fra mennesker som står meg nærme.
Er det virkelig ødvendig å dele så mye Desiree?
Tror du dette er lurt?
Synes du ikke det blir litt for personlig å skrive om det?
Blir ikke dette veldig utleverende?
Jeg velger å tro at de er bekymret for meg, for negative reaksjoner eller at andre mennesker skal se skjevt på meg. Men jeg er redd for at de sier det fordi de synes det er flaut. At de ikke forstår, at de bekrefter de fordommene jeg kjemper i mot. Jeg blir lei meg og jeg blir sint.
Det er ikke noe i veien med meg!
Det er ikke noe i veien meg meg eller andre som har opplevd å møte veggen. Det enste det sier om deg som person er at du er en som prøver for mye, for lenge. At du ikke tar kroppens signaler på alvor, men kjemper videre selv om du føler fastlåst i en umulig situasjon. Du er en fighter som går alle rundene!
Det er ikke noe i veien med å dele og vise andre at det er en vei tilbake til det livet man ønsker seg. Det livet man fortjener. Alt for mange av oss er passasjerer i eget liv. Alt for mange av oss oppfatter livet som noe som bare skjer oss, også tilpasser vi oss det! Og det er fint så lenge livet er fint! Men når livet ikke er fint trenger mange denne påminnelsen:
Du er ikke passasjer i ditt eget liv, du trenger ikke å bli i en umulig situasjon. You are not broken!
Og hva så om man trenger hjelp for å ta styringen over livet? Hva så om man trenger å samle krefter? Om man trenger noen å snakke med? Det er ikke en svakhet, det er en styrke.
Det er ikke noe i veien med deg!
Å gå inn for å forandre sin egen livssituasjon er en kjempe utfordring de fleste aldri føler at de trenger å ta. Livet er en rutebuss som tar dem til forventet stoppested med små forsinkelser.
Men du som har levd under så stort press så lenge, som har prøvd så lenge, du er en fighter. Du har allerede bevist at du har pågangsmot og styrke, det handler egnetlig bare om å fine tilbake til disse kreftene og istede for å bruke dem på en umulig siutasjon, gjøre ditt liv mulig!
Det er ikke noe å være falu for. Det er virkelig ikke noe som burde bli sett ned på!
Det er ikke noe i veien med meg. Det er ikke noe i veien med deg!
I´m not broken!
Nei det er virkelig ikke noe i veien med deg!!! Det å tørre å dele noe så personlig er ett tydelig tegn på at du har beveget deg videre. Ok så har du krasjet men du har kommet hel ut på den andre siden.For andre i samme situasjon er det godt å se at det er mulig å finne tilbake til seg selv og livet. Jeg synte du viser styrke som tør å dele og du er en inspirasjon til så utrolig mange med denne bloggen.Ha en super søndag 🙂
Vi er ikke ødelagt, og det er så flott at du er med på å få lys på det. Alt for mange går og kjenner på følelsen for lenge istedenfor å søke hjelp. Og dessverre er det alt for mange som ber om hjelp som havner mellom alle stolene også. Skriv om det, del tanker og erfaringer, så kanskje det hjelper en eller flere personer som hadde behov for å lese akkurat dine ord for å komme et skritt videre den dagen 🙂