Jeg kan nesten ikke tro at vi straks går inn i desember. Ennå et år har gått.
Vanligvis kikker jeg tilbake på året med litt vemodige øyne, ikke i år.
Livet har en tendens til å gå litt opp og litt ned.
År 2015 ble året hvor livet ble kastet på hode gang, på gang, på gang.
Ved inngangen til et nytt år er faktisk ingenting slik det var på samme tidspunkt i fjor.
2015 er året Vilde ble syk, en ny hverdag måtte skapes, arbeidsplassen gjennom syv år gikk konkurs og forhold tok slutt.
Det høres så lett ut å si at når en dør lukkes åpnes en ny.
Det er ikke lett. Det er masse jobb, sjanser, usikkerhet, det kan være vondt og skummelt og utrolig slitsomt. Men vi har et valg da. Vi kan bli ståendes å stirre på den døren som nå er låst, eller du kan ta valget å åpne en ny, selv om du ikke vet hva som er bak den.
Livet kan være hardt i perioder, og for de som står i det skal man ha forståelse når de trenger det, en liten pepp talk når er på plass og et skikkelig
skjerp deg
en gang i blant.
Når jeg straks lukker døren til år 2015 kan jeg allikevel ikke være annet enn takknemlig, tross alt, på en merkelig måte.
Vildes sykdom tvang meg ut av et yrke hvor jeg var lite tilstede hjemme.
I dag takler hun diabetesen bedre enn mange voksne.
Konkursen ble et veiskille hvor jeg endelig våget å satse på bloggingen. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg er semifinalist i Vixen Bloggawards i år! Det betyr så utrolig mye. Spesielt i år <3
Og kjærligheten?
Det er en klisje, men noen ganger så møter man noen som får deg til å forstå hvorfor det ikke har fungert med noen andre…
Vil du stemme meg videre til finalen i Vixen Bloggawards så kan du gjøre dette
HER
<3
Lena-Marie: takk <3
– Syntes du er tøff! <3
Året ble ikke som jeg hadde tenkt her heller, både på godt og vondt.Har fulgt deg siden januar, heier på deg! 🙂 Klem
Jente22: takk <3 og lykke til med 2016 du å 🙂
Desiree/SprudleDesiree; æ syns æ e heldig som fikk møte dæ på treningsreise i Portugal for over to år siden – har fulgt bloggen din/dæ siden da. Mye har skjedd i både ditt og mitt liv siden høsten 2013, men æ følger dæ og vil gjøre det leeeenge :-)Æ fikk en veggtavle med noen visdomsord på hos min lillebror en gang og de ordan «tar æ fram» av og til og særlig på tøffe daga. Æ vil gjerne dele de med dæ, Desiree; «Every day may not be good – but there is something good in every day».Lykke til videre Desiree, æ følge dæ 🙂
Monica: Det er sant Monica <3 og det prøver jeg å minne meg selv på hver eneste "blåmandag"Takk 🙂
Hei!Jeg synes du er flink, jeg! ;-)Jeg er selv diabetiker (type-1) på femtende året, og om det skal være noen trøst kommer datteren din til å håndtere dette strålende. Jeg tror datteren din er heldig som har en mamma som deg, som bl.a. vet mye om ernæring og trening. Selv trener jeg en del, også med PT, og måten trening påvirker et blodsukker på over tid er fantastisk. Å regulere dosene nå som jeg forbrenner mye mer enn før er en eksamen i seg selv, men det går!Stå på videre, og gi datteren din et klapp på skuldra fra meg 🙂