Dette innlegget har ligget i hode i like mange år som jeg har blogget.
Det har blitt skrevet og slettet nok ganger til å fylle en bok. Og historien bak, min historie, finner du i flere bøker.
For historien er desverre ikke unik.
Det er mange barn som meg der ute.
Mandag er min bursdag. Stort smil?
Jeg sluttet å glede meg til bursdager da jeg var ni år. Samtidig som jeg sluttet å glede meg til jul og 17. mai og alle andre dager som skulle symbolisere nærhet og kjærlighet til de som sto en nærmest.
Jeg var ni år da denne nærheten og kjærligheten ble erstattet med ensomhet og utrygghet.
Når jeg ser tilbake vet jeg ikke helt hvordan jeg har endt opp som den jeg er i dag. Noen dager så tenker jeg at det må være noe veldig feil med meg, jeg ser det bare ikke selv.
For hvem kan vokse opp uten kjærlighet, oppleve vold og mobbing uten at det preger en resten av livet?
Du er den du er på grunn av det du har opplevd
.
Settningen er en klisje, og jeg blir sint hver gang jeg hører den!
Der stopper faktisk mine positive vinklinger.
Jeg kommer aldri til å akseptere at min barndom har formet meg til den jeg er.
Jeg har gjort det
.
Det er mange barn som meg der ute.
Det er også mange voksne, som som meg har hvert et slikt barn.
Det er ingen tvil om at vår barndom former oss som voksne, men som voksen har du valg du ikke hadde som barn.
Du kan velge å gå ut av offer-rollen, du kan velge å tilgi.
Du trenger ikke å glemme fortiden, men du kan velge hva du ønsker å ta med deg inn i fremtiden.
– Desiree
<3 takk for at du deler.
<3
Stor klem til deg <3
Gratulerer med å ha tatt styringen i ditt liv – og til og med blitt til inspirasjon for andre:-) Kanskje nettopp derfor du har blitt det? Å ha blitt formet gjennom dårlige opplevelser betyr overhodet ikke at resultatet blir dårlig! Tvert imot! Det virker å ha gjort deg sterk, empatisk og dreven.Ta tilbake bursdagsgleden og ta imot kjærlighet og smil på dagen:-)God klem<3
Hei, jeg fikk helt vondt i magen da jeg leste innlegget ditt. Vil gi deg en stooor klem og si at du er en tøff jente som deler dette. Flott gjort!! God klem til deg
Kjære deg, det gjorde vondt i hjerteroten å lese innlegget ditt. Du er ei tøff og sterk jente som har klart å forme ditt eget liv. En stor varm klem fra meg❤️
Stooor klem til deg 😀
Jeg er uenig i «life is what you make it»-messagen din. Livet er jævlig tøft for mange barn og blir jævlig tøft for mange voksene. Det betyr ikke at disse voksene tar dårlige valg og at de kan takke seg selv? Det betyr ikke at om de tar andre valg kunne de vært lykkelige. Voksene kan selvfølgelig ta valg som kan gjøre at de får det bedre, men det utelukker ikke at man fortsatt kan slite.F.eks. min mor; Hun er schizofren. Det er en alvorlig psykisk lidelse. Mamma er livredd skikkelser som ikke finnes. Hennes livssituasjon gjør hun til tider deprimert og sucidal. Mamma har det ikke vondt fordi hun gjør dumme valg.Ett annet eksempel om kjæresten min. Han kom til Norge som flyktning da han var 9 år gammel, han har PTSD. Når kjæresten min våkner på natten av mareritt og hylgråter, og derfor må sykemlede seg fra jobben, sin er det hans feil? Burde han bare skjerpe seg? Er det han som tar på seg en offer-rolle når han sykemelder seg? Er det han som gjør livet sitt vanskelig?Som sagt så er moren min syk. Hun fant seg i mye og var sammen med pappaen min. Pappa voldtok meg fra jeg var mindre enn jeg kan huske til jeg var 14 år. Jeg har hatt en ganske grusom barndom. Jeg har fine øyeblikk i livet mitt nå, jeg har bra mennesker, og noen ganger har jeg det til og med ganske bra, men jeg sliter med meg selv og minnene mine. Jeg ønsker ikke og prøver ikke å ta på meg en offer-rolle, men jeg prøver å ha selvforståelse for at jeg ikke klarer alt alle andre klarer alltid.Poenget mitt var egentlig ikke å dele mine triste historier. Poenget mitt var at voksene menneker, som har hatt en vanskelig barndom, må få lov til å slite uten at noen skal gi dem skyld for at de ikke takler barndommen sin like bra som du har taklet din. Alle som sliter etter en tøff barndom sliter ikke fordi de tar på seg en offer-rolle.Kanskje du er enig med meg, og bare ordla deg litt feil, kanksje du er uenig med meg, jeg vet ikke.
Hei, kjære du! Og god søndag forresten 😀 Jeg er innom på min daglige runde av faste blogger jeg leser, og når jeg er her inne tenkte jeg at jeg kunne gi deg et aldri så lite tips. Jeg er absolutt ikke en fan av å reklamere for meg selv på andre sine blogger, og det er heller ikke det jeg ønsker å gjøre nå. Det eneste jeg vil er å gi deg et lite tips om konkurransen jeg snurret i gang på bloggen min i dag. Der får alle premie, og vinneren får en stor goodiebag med masse jentestasj! Ta gjerne turen innom og delta! Ellers ønsker jeg deg en fantastisk fin søndag videre. Stå på med bloggingen!
Mennesker er forskjellige og har forskjellige erfaringer, evner, forutsetninger og behov. Det du gjør bra Desiree, er å våge å være deg selv og vise hele deg, og dele dine beste intensjoner for at folk skal ha god helse. Jeg tror ennå ikke jeg har lest et blogginnlegg der du tråkker noen ned. All honnør til deg for det! Håper bursdagen byr på noe du kan glede deg over!
Tusen takk for at du deler noe så personlig, Desiree!Du er veldig tøff som tør å dele <3 Og du er en veldig stor motivator og inspirasjon for så mange, inkludert meg selv!! Håper virkelig at det å feire deg selv for den du har blitt, er noe du kan tenke på når bursdagen din kommer og skape nye, gode minner for fremtiden <3 Du fortjener virkelig å ha en bloggfri mandag imorgen, nyte tiden med datteren din og kose deg masse! 😀 Gratulerer med dagen en dag på forskudd! Håper du lar innlegget stå, for jeg tror faktisk det kan hjelpe andre som følger deg og sliter med det samme og kanskje ikke ser noe lys i tunnellen.. 🙂
Tøft, sårt og lgjennkjennelig lesestoff 🙂
Anonym: Takk <3
Du er et løvetann barn…det er betegnelsen på barn som kommer relativt godt ut av det til tross for dårlig gro grunnlag, som en løvetann som presser seg igjennom asfalt 🙂 der har du kanskje forklaringen på hvorfor du har blitt som du har blitt 🙂 hilsen en som har igjen begynt å glede seg til jul for å skape gode minner for de minste