Hvem er du egentlig? Er du deg, eller er du den andre oppfatter deg som?

Skal si man rekker mye når man frivillig drar seg ut av senga halv seks en fredag morgen.
Første PT kunde er trent og mens jeg venter på en gjeng danseglade damer nyter jeg utsikten og dagens andre måltid.

Ikke så værst å kunne trene til den utdisikten?

Jeg har en tendens til å bli litt tankefull når jeg får litt alenetid uten annet på agendaen.
Som personlig trener er det klart at man er veldig intressert i trening og kosthold, men jeg er også veldig intressert i mennesker.
Hvorfor er vi som vi er?
Hvorfor reagerer vi sånn eller sånn i gitte situasjoner?
Hva er det som styrer våre mentale innstilling til gitte utfordringer?
Hvorfor er det sånn at vi kan oppfatte samme person eller situasjoner på så totalt forskjellige måter?

Spennende?
Eller er det bare meg?

En ting er i allefall sikkert og det er at vi ser og oppfatter verden i stor grad utifra vårt eget perspektiv.
Bare se på en person du er forelsket i!
Fordi du har et veldig positivt perspektiv av personen vil det meste ved den personen bli positivt!
Kanskje greit å huske i motsatt tilfelle å?
Vær litt raus med hverandre folkens 🙂

– Desiree