Jeg skal IKKE skrive et innlegg hvor jeg beklager manglende aktivitet på bloggen.
Jeg skal ikke forklare hvordan jobb, familie, nære kjære, helse og forventninger har kostet mer enn saldoen på min tidskonto de siste par månedene.
Noen ganger tar livet en litt. Og noen ganger lar vi det gjøre det. Fordi det enklere å si ja, la seg rive med og følge strømmen, enn å stoppe opp og si nei, dette passer ikke meg.
Er det alltid så enkelt?
Nei..
Ofte er veien til dit vi vil et lite minefelt av andres krav og forventninger, dine tanker om hva du tror andre krever og forventer av deg og uforutsette hendelser.
Underveis finner du kanskje ut at det du først trodde var målet dit slettes ikke ER målet ditt! Du finner kanskje ut at det er andre ting som er viktigere, som har større verdi, som gir deg glede og overskudd og lykke.
Kan det være så enkelt?
Ja…eller nei….det kommer ann på …
Men er det en ting jeg har lært meg i livet så er det at jeg er den beste jeg kan være for omverdenen, når jeg er den beste jeg kan være for meg.
Så var ikke målet det jeg trodde, og det jeg mente var riktig viste seg å være litt galt.
Vi lærer så lenge vi lever er en god klisje. Vi sier det ofte, men vi mener det sjeldent.
Jeg tror jeg har lært, kanskje jeg i perioder vil glemme, men så lenge jeg lever har jeg muligheten til å minne meg selv på at hver dag er full av muligheter til å ta nye valg. Og at den delen av livet som virkelig betyr noe ikke er det som har hvert, eller det som kommer- det er akkurat nå.
