Tusen takk for mange gode tilbakemeldinger, tips og råd i går. Jeg tar med meg alle sammen.
Et par av dere sneiet et tema jeg selv så vidt sneier i ny og ne;
Livets utfordringer.
Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har fått min porsjon servert ganske tidlig i livet, og at dette fremdeles preger meg den dag i dag. Hva da? Jeg tenker at det ikke er så viktig. Livet er hardt til tider. Slik er det for oss alle! Og vi har alle våre utfordringer.
Jeg tror ikke historien er vesentlig, men mye av lærdommen jeg sitter igjen med er så absolutt. Jeg har lært mye om meg selv, om andre mennesker, verden og hvordan jeg ser på disse menneskene og verden.
Jeg kan så absolutt skrive et innlegg med tips og råd når livet blir litt hardt, men jeg vil først komme med en liten bønn
– du vet ikke hvilke omstendigheter i livet som har ledet en person til der den er i dag.
Ikke døm.
– utfordringer som for meg kan virke små vil kanskje for en annen være som fjell. Skal jeg da se ned på den personens problemer bare fordi den aldri har opplevd det jeg har? Nei.
Vis omtanke.
– husk at vi ofte bedømmer mennesker og deres handlinger utifra våre tanker og følelser om det menneske.
Når du er forelsket lukker du øynene for feil og negativiteter, og finner positive intensjoner selv der de ikke er.
En person du ikke liker vil fremprovosere det motsatte. Feil der de ikke eksisterer, mye positivt blir vendt mot det negative fordi det passer ditt bilde av personen, men er det da personen?
Vær åpen.
<3