En stundt tilbake hørte jeg på et radioporgram om prosessen bak dette å skrive en ordbok.
Det er et helt enormt stort arbeid, fordi et og samme ord kan ha så forskjellige meninger og funksjoner i ulike sammenhenger.
Som for eksempel ordet slå.
Han slo til meg, han slo meg i ludo, hun dro for en slå, slå meg så hardt du kan, osv, osv.
Savnet… .
Savnet… Han er savnet, man vet ikke hvor han er.
Savnet…. Du er savnet, skulle ønske du hadde muligheten til å være her.
Savnet er stort, stort er savnet.
Å savne noen som kommer tilbake kan igrunn være ganske godt. Man får lov til å kjenne hvor mye personen betyr for deg.
Så har vi savnet.
DET savnet…
Savnet som spiller på så mange ulike følelser.
Åpner et stort rom inni deg, uten at det nødvendigvis er tomt. Savnet som gjør deg tenksom, trist og kanskje glad. Glad fordi noe godt har fylt livet ditt, og selv om det ikke er der lengre har det gitt deg mye!
Savnet som gir deg gåsehud når håret kiler i nakken. Savnet som leder tankene dit du ikke vil at de skal vandre. Savnet etter noe som har hvert, som skulle ha hvert, eller kunne hvert. Savnet etter den eller det eller noe…
DET savnet…
Det var en fin vinkling 🙂
Nicoline: 🙂